Hvordan min lille
strektegning ble til
Etter at jeg
oppdaget Instagram, må jeg ærlig innrømme at jeg har brukt en del tid på å
titte innom en masse forskjellige kontoer. Og èn sommerdag i fjor kom jeg over en bitte liten tegning som traff meg
midt i hjertet. Jeg husker ikke nå hva tegningen formidlet – men energien,
husker jeg! Et eller annet må ha brent seg fast i underbevisstheten min, uten
at jeg kan sette ord på hva det var …
Dagen etter hadde jeg vært ute i skogen og
tatt med meg litt kvist og kvast hjem, som jeg alltid gjør når jeg er ute i
naturen. Jeg hadde funnet en liten klase med røde hyllebær, og tenkte at den så
da ut som et lite epletre. Jeg satte meg ned på hobbyrommet mitt, la bærene på
papiret og tegnet ei lita jente ved siden av. Tegning har jo aldri vært min
greie, har jeg tenkt. Jeg har formet, malt og skrevet, men ikke tegnet.
Men denne lille
tegningen la jeg ut på Instagram, for ”det var liksom epletreet som var greia”.
Men responsen jeg fikk, overrasket meg.
Så tegnet jeg et par,
tre tegninger til og kombinerte med litt naturmaterialer, og da begynte folk å
skrive at dette var morsomt og at dette måtte jeg gjøre mer av.
Samtidig hadde min far fått snappet opp et par av
tegningene, og han spurte min mor hvem det var som hadde tegnet dem. Selv om
jeg hadde lagt dem ut, så trodde han ikke det var jeg som hadde tegnet dem, for
jeg tegnet jo ikke!
Da han forstod at
det var jeg som sto bak den lille streken, var oppfordringen fra ham klar og
tydelig. ”Du har jo talent! Du kan få fram sjarmen i det enkle.”
Jeg kunne ikke
skjønne at han virkelig mente det. For å ”teste” det han sa, tegnet jeg et par
enkle tegninger og la ut på Facebook. Responsen jeg fikk, var overveldende. Det
ga meg skikkelig energi og jeg grep etter tegneblokk og penn hver gang jeg satt
meg ned i sofaen.
Så jeg noe på TV –
for eksempel sport, som jeg selv ikke er så opptatt av … så skriblet jeg ned en
øyeblikksfigur rundt temaet – og skrev en liten refleksjon til. Så begynte
ballen å rulle . Jeg tenkte på alle mulige slags situasjoner. Jeg tegnet ned en
tegning ”fort og gæli” (begynte jeg å finpirke, ble det liksom feil – og
tegningen ble ”kjedelig” og heller ikke bra nok, følte jeg)
Jeg la ut tegninger
rundt hverdagssituasjoner som folk kjenner seg igjen i – og folk begynte å
oppfordre meg til å gi ut tegningene. Men jeg som ikke var noen tegner, hadde ingen
ambisjoner om det. Helt til jeg en kveld fikk en gladmelding fra Liv forlag. De
ville ha tegningene mine! Jeg tok ikke lang betenkningstid, for å si det sånn!
Dette ville jeg gjerne være med på.
Jeg har troen på at
det som gir gode følelser, gjør en godt. Det som gjør en godt, gir energi.
Disse små tegningene fryder jeg meg over å tegne – og hvis jeg kan glede andre
med dem også – så er jo delt glede - dobbel glede.
Så dette er starten
på noe nytt for meg. Og om noen måneder skal mine små skriblerier og
refleksjoner bli til en liten bok kalt LIVsvisdom og til en årskalender.
Så …sosiale medier
og en oppmerksom pappa gjorde til at nye dører åpner seg …
<a href="http://blogglisten.no/blogg/ordogstreker.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2289" />
<a href="http://blogglisten.no/blogg/ordogstreker.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2289" />
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar