Tegninger og ord levert til forlaget

Hei, hei!

Det har vært stille fra min kant i sommer, men det betyr ikke at jeg har ligget på latsiden. Absolutt ikke, jeg har i grunnen gjort så mye kreativt, at armene mine verker både her og der - og min far måtte gi meg akupunktur i dag.

"Du må ikke bruke opp energien din, " sier min far.
"Men jeg har jo ferie og gjør jo bare det som er gøy!" svarer jeg.
"Det har ikke noe å si," supplerer min far. "Du gjør alt for mye, og du bruker opp energien din, samme om det er gøy eller ikke."
"Jasså," svarer jeg. "Ja, da skal jeg skjerpe meg. Jeg skal gjøre én ting av gangen..."

Og i dag var jeg innom forlaget - før akupunkturbehandlingen - og leverte fra meg bunker med tegninger og ord. Dette blir spennende. Jeg har tegnet og formet ord og setninger i hodet mitt i sommer - og dette skal nå gåes igjennom av min kjære forlegger. Og så - om rimelig kort tid - kommer det et konkret produkt ut av dette. Ja, antagelig ikke bare et produkt, men muligens to! To forskjellige. :-)
Jeg røper mer om ikke lenge - og jeg håper - og lurer på sånn litt passe ubeskjedent - at en del av dere er interessert i å få kloa i dette... Dette kan nemlig bli hyggelige julegaver. For eksempel. Fortsettelse følger veldig snart.

Kopp til selveste statsminister, Erna Solberg!

Ja, nå er Stavern Litteraturfestival med alle sine flotte arrangementer og spennende forfattere over for denne gang.

Alle disse fikk en personlig kopp - tegnet av meg

Foto: Myriam H. Bjerkli. Her har Vigdis Hjort mottatt "sin kopp".

Koppen til statsminister Erna Solberg

Mitt bidrag - eller mitt oppdrag - i denne forbindelse, var faktisk å lage kopper til alle som skulle bidra på scenen. Litt av en utfordring! Alle forfattere, bokbadere, arrangementskomiteen og de frivillige som hjalp til med alt det praktiske - skulle få en personlig kopp - en kopp som lignet bitte litt på mottageren. Med noen skrevne linjer om bøker i tillegg .. Og med Stavern Litteraturfestival -logoen under koppen. Ikke plankekjøring dette, for ei som har tegnet halvannet års tid!

MEN ... Det ble et utrolig spennende oppdrag. Tenk å få tegne kopp til blant annet Dag Solstad, Jørn Lier Horst, Vigdis Hjort, Åsne Seierstad .... og 27 andre... Jeg følte meg beæret!

Og ikke ante jeg før etter at koppene var levert, at jeg faktisk tegnet kopp til selveste statsministeren!
"Tegn en kopp som ligner på Erna," fikk jeg beskjed om på mail. Ikke visste jeg at det faktisk var Erna Solberg! Puh ...godt jeg farget kjolen blå!

Jeg kjenner allikevel på en ørliten følelse i magen ... tenk om noen ble fornærmet over koppen de fikk? Men nei, sånn kan jeg ikke tenke! Alle tegningene var godt ment, tegnet med min strek - og de får bruke den til å drikke kaffe eller te av. Eller til å putte blyanter oppi. Eller blomster. Eller til pynt. Eller hva vet jeg... Et minne fra Stavern Litteraturfestival, ble det i hvert fall. ;-)

Koppedamen!

Hmm ... det har kommet meg for øret at jeg blir omtalt som "koppedamen"... Ja, ja det høres ut som jeg er full av kopper! :-(( ...

Det er jeg heldigvis ikke, men, jeg har jo for såvidt mange kopper - eller krus - om man heller vil kalle dem, så jeg skjønner jo at jeg kan bli omtalt som det ... ;-)

I løpet av de siste dagene har jeg produsert kopper på spreng, for de skal alle brukes til en spesiell anledning. Hvilken anledning kan jeg ikke si - for det er fortsatt hemmelig... Noen dager til. Derfor er alle de "hemmelige koppene" pakket ned i esker og overlevert kjøperen for en liten time siden.

Ellers går det i skåler og kopper til alle mulige anledninger. 

Gi meg gjerne et hint om du ønsker en kopp. Husk, en kopp passer til den som har alt! ;-)

- En bokelsker går aldri til sengs alene -

Ikke visste jeg at alle disse dager som kom og gikk - la seg rundt livet

Ikke vær som alle andre!

Vær deg selv!

Tenk utenfor boksen!

Ikke vær som alle andre!

Ikke følg massen!

Ikke tenk på hva de andre vil tenke i forhold til hva du gjør!

Think different!
Be different!  ;-)

Har du vanskelig for å si det med ord?

 Har du noe på hjertet du vil formidle? Vanskelig å si det med ord? Hva med å gi en kopp med budskapet på?

 Vil du sette pris på noen? Vanskelig å si det med ord? Hva med å gi en kopp med en varm hilsen på?

Vil dere vise kjærligheten til hverandre i hverdagen? Hva med å vise den over en kaffekopp hver morgen eller kveld?

Ønsker du å gi bort en kopp i stedet for en blomst?

HEY!

Kunne du tenke deg en heeelt spesiell kopp til en heeeelt spesiell person?

Ønsker du å gi læreren din, kollegaen din, en studiekamerat, sjefen din ... eller hvem det måtte være ... en liten sommerhilsen? I stedet for å gi bort den tradisjonelle blomsten, har du nå muligheten til å gi bort en liten sommerhilsen som varer! - En personlig kopp til ham eller henne - med noen passende ord skrevet rett på koppen. Kan dette være noe du vil gi bort?

Ta kontakt hvis du tente på tanken! Men husk; jeg trenger minst fire dager før du ev. kan få koppen. (må tørkes og brennes, også) Skal den sendes, må du selvfølgelig legge inn postgangen.
Ikke nøl, hvis dette er noe for deg - sommeren og ferien er nemlig rett rundt hjørnet! ;-)

Denne gaven vil helt sikkert bli satt pris på, og tro meg; ingen har den samme koppen!

Og prisen, sier du? Det blir en mild og fin pris, kun kr. 125,-

God kopp!

Give away!

God morgen!

Kunne du tenke deg å vinne én av mine kopper? Da kan du legge igjen en kommentar under blogginnlegget, under innlegget på Facebook eller på Instagram.

Vinneren kan velge seg én av disse koppene - og den heldige blir trukket opp av hatten på søndag 19. mars.

Ha en fin dag! - og nyt din kopp med kaffe eller te!

Koppene skal ut til nye hjem

 

    Nå, i kveld, pakkes mine kopper ned i sine spesialbestilte esker. for aller første gang.
Hver og en kopp er unik, ingen er like.


    Jeg tar pent farvel med dem, for de har jo blitt små personligheter, som har blitt til "mellom mine fingre". Jeg kan jo ikke beholde alle selv, så nå skal de ut på reise, og snart - veldig snart - ankommer de sine nye eiere.
    Jeg har også tegnet en liten logo på esken - min lille strek.
   
    Staselig ankomst skal det være!

Streken min har havnet på personlige kopper

   Ja, januar kom og gikk.

Måneden var ikke så aller verst, antagelig den beste januarmåneden på så langt jeg kan huske!! Muligens for at det var det jeg ville! Det kom ikke en gang mye snø!! ;-)

Og streken min har ikke ligget i dvale denne vinteren. Jeg fant ut at jeg ville tegne på 6 kopper. Litt morsdag og litt Valentin. That`s it! Tenkte jeg. Men jammen meg poppet det inn melding på melding i innboksen - om ønske om kopper til vedgubber, syngedamer, kjærester, forlag, strikkedamer, konditorer, firmaer og mange "gjør dagen din gla` - kopper! Jøje meg - dette så jeg ikke komme! Men så moro! Jeg tegner og koser meg med hver eneste kopp!

Så skulle du ha et ønske om en personlig kopp - med min strek - til deg selv eller  noen du bryr deg om - så ta gjerne kontakt!

Gjør det som gjør deg glad!

Ikke sett ting på vent.
Ikke utsett å gjøre ting til du blir gammel. Til du blir pensjonist.
Ikke en gang utsett til i morgen - hvis det er noe viktig du må si, eller må gjøre.
Gjør det.
Det er ikke sikkert du blir så gammel som du tror at du blir.
Og hvis du tror at du - eller de du er glad i - er udødelige, så tar du sørgelig feil.
Klart du vet at vi alle kommer til å dø en gang - men du tror kanskje at det er så lenge til døden kommer til deg og dine, at du gidder ikke å ofre temaet en tanke.
Det er helt grei, men lev mens du gjør det.

Gjør det som gjør deg glad!
Ikke angr på ting du ikke gjorde... At du ikke gikk mer barbeint, red på hest, som du hadde lyst til, eller sa: Jeg er veldig glad i deg.
Gjør det som hjertet ditt sier at du skal gjøre - for det er det som er riktig. For deg!

Skikkelige husmødre!!

I et storfriminutt

   Det må da være deilig befriende - noen ganger - å være barn og ikke ha impulskontrollen helt på stell. Det å kunne slenge ut av seg akkurat det man mener der og da, uten tanke på å veie verken ord eller mennesket man har foran seg.

   Etter hvert blir de fleste av oss opplært til å besinne oss, og ikke la eder og galle drysse nedover andre. Nei, vi biter heller ord, tanker og onde gjerninger i oss, - banner heller høyt og tydelig i taushet og lar det heller komme ut som sutrende klaging til andre i ettertid.

  Men noen barn lar det stå til, uten å ofre en tanke på verken autoriteter eller konsekvenser ...


   Jentungen hadde nemlig fått tilsnakk av læreren for at hun hadde kastet lua til en medelev over gjerdet. Det ydmykede lille offeret sto småfornøyd bak rumpa på læreren og gosset seg storlig over at nå fikk den andre jentungen skikkelig kjeft. Det fantes nok en aldri så liten sannsynlighet for at hun - også hadde en finger med i spillet. Men sånt får ikke alltid en stakkars lærer med seg.
   Uansett så kjenner elever alltid en liten spirende glede når medelever får kjeft. I hvert fall hvis man selv startet det hele. Sånn i det små...  
    
   Men denne jentungen lot seg ikke pille på nesa. Hun satte hendene i sidene, smalnet øynene og lot et lynende blikk sendes opp mot læreren. Så kom ordene høyt og tydelig, absolutt ikke i taushet:
   "Nå sier jeg F-ordet, altså!"
 Det er da en lærer må holde maska, ikke le høyt, men la også dette foregå i taushet. En lærer må jo vise elevene hvem som har makten, må vite. Sette seg i respekt, aller helst fra første skoletime. Men sånt tar tid. Noen ganger skjer det heller aldri.
Læreren sender eleven et hardt blikk, som en annen ville tolket som: Nå sier jeg ikke mer, ellers må jeg sitte på en stol eller gjøre noe annet kjedelig etterpå.
   Men dette blikket brydde jentungen seg døyten om. Og her må det legges til ... jentungen hadde faktisk litt styring på impulskontrollen sin her, hun avventet nemlig situasjonen litt. For det tok nemlig flere sekunder før F-ordet kom: "Faen!"

   Læreren sto fortsatt taus med armene i kors og med en holding som en saltstøtte. Hva gjør man egentlig i en sånn situasjon, tenkte læreren kanskje. Eller kanskje det var taktisk spill. Eller pedagogisk, da.
   Når ingenting skjedde, ulmet det enda mer både utenpå og inni jentungen. Så smalt det fra den lille munnen: "Nå sier jeg noe som er enda verre en F- ordet. Nå sier jeg S- ordet!"
Læreren knep munnen sammen til en strek. Ikke på grunn av sinne, for det hadde rent av for lengst, men fordi tanken på at nå var S-ordet farlig nær. Hva nå S- ordet kunne være. Læreren rakk faktisk å tenke litt i sitt pedagogiske hode. De hadde riktignok nettopp vært innom bokstaven S i norsktimen, men hun kunne ikke komme på noe upassende ord, som hun hadde presentert. 
   Så kom ordet farende mot henne, som en liten stormvind. "Saaaatan!"

   Da var det slutt på lærerens pokerfjes, og pedagoglatteren fylte skolegården. Jentungen selv sprang hylende avgårde, mens alle de forferdelige ordene hun kunne som begynte på forskjellige konsonanter, rant ut av henne som mørke perler på en snor. 

   Hva jentungen hadde tenkt å oppnå med alle de mørke ordene, er ikke godt å si, men at hun skjønte at hun hadde tapt, var både synlig og hørbart ...

9C7BF5E7-D1FA-4DF3-9BDBE2C09A07974C-E594527B-7297-44C4-8525ABDA811F7F83

Å se på livet med et skråblikk ...

... gjør livet litt mindre alvorlig, tenker jeg. For livet er jo på ramme alvor. Fullt og helt. Noen tar alt her i livet på ramme alvor -til enhver tid.
 
   Selv har jeg begynt å tegne på mine gamle dager. Jeg som trodde det var skriving som var min store lidenskap - ja, jo, det er jo forsåvidt det. Men nå er det altså små skjeve tegninger med små skjeve betraktninger - som jeg har begynt å sette i (glass og) ramme. På ramme alvor. Men med et snev av humor.

   Da jeg faktisk - helt ubeskjedent tilstår jeg dette - ble headhuntet til Forlagshuset, Liv forlag - med mine små skriblerier, ble jeg jo en smule både tatt på senga og målløs ... før et lite gledesutbrudd fylte rommet. Jeg kom meg derimot raskt ned på jorda igjen, for jeg kom jo på en viktig ting; jeg kan jo ikke tegne! Men etter noen forvirrede minutter, knispet jeg bort den lille demonen som satt på skuldra mi og hvisket nedsettende ord inn i øret mitt. Åh, nei og nei du, tenkte mitt alterego! Hvis et forlag vil ha mine små streker, så må jeg da kunne by på et eller annet!
Og det noe, tror jeg er noe som ikke er så alvorlig, ikke så farlig, og som ikke blir veid så himla mye av terningkast og andre kast...

  Da jeg fikk høre at forlaget ikke har gitt ut kalender før, ja, de har ikke gitt ut bok som kan brukes til kort, heller. Ja, og de har visst ikke gitt ut humor, engang ... Ja, da blir jo dette rene kinderegget for meg!
 
   Resultatet blir ,at i høst en gang, kommer jeg ut med en liten bok små tegninger med mine refleksjoner som blir til en liten bok - samt en årskalender (for neste 2017) 

 Bakgrunnen for mine små tankerekker og små refleksjoner - er at jeg som forfatter, observerer mye overalt og til enhver tid. Mange rare tanker når inn, og jeg tenker ofte; så rart ... eller tenk om ... hva hvis jeg tar alt bokstavelig eller ... hva hvis jeg snur om på ordene ...
Og slik tenker sikkert veldig mange av dere også innimellom! Ikke sant?  Det å gjenkjenne en rar tanke eller situasjon hos andre - som er satt litt på spissen, eller helt på spissen,-  er ofte morsomt. (hvorfor ler vi så himla høyt av Mr Bean?)

Men det som har overrasket meg, er at når jeg har tegnet en tegning og skrevet en refleksjon, så tror folk automatisk at det handler om meg selv - og jeg får kommentarer om at "det går nok over", "det kan bare bli bedre", "jeg har et tips til deg..." osv.
Takk og takk - men her må jeg si at jeg legger ikke ut mine små ting for å si at jeg har en dårlig dag eller be om personlige råd.
 Niks, min greie er altså at jeg tar fatt i utfordringer og situasjoner som folk skal kjenne seg igjen i - det være seg overgangsalder eller småbarnsutsagn.

  Så er du interessert i det jeg driver med for tiden, så følg med, følg med. Jeg skal holde dere oppdatert dere som har lyst til å følge med - dere som ikke tar alt på ramme alvor. Til enhver tid.
Takk for oppmerksomheten! Du finner meg også på Instagram og på forfattersiden jeg har på Facebook - @ordogstreker.

<a href="http://blogglisten.no/blogg/ordogstreker.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2289" />

Vi tastes!

Ord og streker - rett og slett!

Hvordan min lille strektegning ble til

    Etter at jeg oppdaget Instagram, må jeg ærlig innrømme at jeg har brukt en del tid på å titte innom en masse forskjellige kontoer. Og èn sommerdag i fjor kom jeg over en bitte liten tegning som traff meg midt i hjertet. Jeg husker ikke nå hva tegningen formidlet – men energien, husker jeg! Et eller annet må ha brent seg fast i underbevisstheten min, uten at jeg kan sette ord på hva det var …

   Dagen etter hadde jeg vært ute i skogen og tatt med meg litt kvist og kvast hjem, som jeg alltid gjør når jeg er ute i naturen. Jeg hadde funnet en liten klase med røde hyllebær, og tenkte at den så da ut som et lite epletre. Jeg satte meg ned på hobbyrommet mitt, la bærene på papiret og tegnet ei lita jente ved siden av. Tegning har jo aldri vært min greie, har jeg tenkt. Jeg har formet, malt og skrevet, men ikke tegnet.

   Men denne lille tegningen la jeg ut på Instagram, for ”det var liksom epletreet som var greia”. Men responsen jeg fikk, overrasket meg.

   Så tegnet jeg et par, tre tegninger til og kombinerte med litt naturmaterialer, og da begynte folk å skrive at dette var morsomt og at dette måtte jeg gjøre mer av.

Samtidig hadde min far fått snappet opp et par av tegningene, og han spurte min mor hvem det var som hadde tegnet dem. Selv om jeg hadde lagt dem ut, så trodde han ikke det var jeg som hadde tegnet dem, for jeg tegnet jo ikke!

   Da han forstod at det var jeg som sto bak den lille streken, var oppfordringen fra ham klar og tydelig. ”Du har jo talent! Du kan få fram sjarmen i det enkle.”

 Jeg kunne ikke skjønne at han virkelig mente det. For å ”teste” det han sa, tegnet jeg et par enkle tegninger og la ut på Facebook. Responsen jeg fikk, var overveldende. Det ga meg skikkelig energi og jeg grep etter tegneblokk og penn hver gang jeg satt meg ned i sofaen.

   Så jeg noe på TV – for eksempel sport, som jeg selv ikke er så opptatt av … så skriblet jeg ned en øyeblikksfigur rundt temaet – og skrev en liten refleksjon til. Så begynte ballen å rulle . Jeg tenkte på alle mulige slags situasjoner. Jeg tegnet ned en tegning ”fort og gæli” (begynte jeg å finpirke, ble det liksom feil – og tegningen ble ”kjedelig” og heller ikke bra nok, følte jeg)

   Jeg la ut tegninger rundt hverdagssituasjoner som folk kjenner seg igjen i – og folk begynte å oppfordre meg til å gi ut tegningene. Men jeg som ikke var noen tegner, hadde ingen ambisjoner om det. Helt til jeg en kveld fikk en gladmelding fra Liv forlag. De ville ha tegningene mine! Jeg tok ikke lang betenkningstid, for å si det sånn! Dette ville jeg gjerne være med på.

   Jeg har troen på at det som gir gode følelser, gjør en godt. Det som gjør en godt, gir energi. Disse små tegningene fryder jeg meg over å tegne – og hvis jeg kan glede andre med dem også – så er jo delt glede - dobbel glede.

   Så dette er starten på noe nytt for meg. Og om noen måneder skal mine små skriblerier og refleksjoner bli til en liten bok kalt LIVsvisdom og til en årskalender.

   Så …sosiale medier og en oppmerksom pappa gjorde til at nye dører åpner seg …


<a href="http://blogglisten.no/blogg/ordogstreker.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2289" />