Når man jobber med barn, så er man så heldig å få med seg mangt et gullkorn og en god latter, igjen og igjen. Mange av mine elevers utsagn og spørsmål har jeg faktisk brukt i barnebøkene mine - for de er jo bare gull verdt.
Denne fantasifulle replikken jeg her nevner, kom fra en av jente-elevene rett før sommeren. Og noen "hvite løgner" er jo bare helt vidunderlig nydelige, spør du meg. ;-)
Plutselig står hun der inne på arbeidskontoret til lærerne med sitt mest uskyldige ansikt. (For å si det sånn; vi kjenner utrykkene hennes. ;-) )
"Hva er det?" spør læreren.
Hun trekker pusten som om hun skal ta et dypdykk i svømmehallen, og så kommer ordene på rams, uten stopp: "Jeg mista øredobba mi på gulvet i taxien, og så la jeg meg ned for å se etter den, og vips, så hadde jeg snust den oppi nesa mi! Det var sånn det var! Det var et uhell!"
"Ok, men da må du til legen å få den ut, den kan ikke være der," sa læreren lattermildt.
"Ja, jeg må vel det," sa jenta og tittet ned, før hun supplerte videre: "Jeg kan vel ikke akkurat kalle det piercing, heller."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar