Min rykende ferske kalender har ankommet forlaget

Min rykende ferske kalender har ankommet forlaget! Ja, den er så fersk at jeg selv ennå ikke har fått luktet og kjent og bladd i den! 

Her finner du mine streker og små tanker som passer til hver måned.

Har du lyst på en kalender til deg selv eller til en venn? Fine små julegaver, kanskje? ... Kun kr. 199,-

Kalenderen fåes kun i nettbutikken hos forlaget eller via meg. Men i skrivende stund hvisket noen meg i øret, at den kan fåes kjøpt i enkelte butikker som ønsker å ta den inn. Jeg forteller hvilke butikker det er, i løpet av noen få dager. Når butikkene har fått kalenderne. 

Ellers finner du en link på høyre side, her - og da kommer du rett inn til bestillingen. Eller ta kontakt med meg, hvis du heller ønsker det.

Jeg gleder meg i hvert fall veldig til å dra til forlaget i morgen - for å se, lukte, kjenne, bla  - og fryde meg over at jeg faktisk har tegnet en kalender! 

Ikke nok med det; men det er første gang Forlagshuset i Vestfold gir ut en kalender! Litt stolt, da! :-)

Stortingsvalg i mitt lille land

Nå er det valgets kval for veldig mange i skrivende stund.

I dag - den 11. september - en grusom merkedag for verden, forøvrig,- har mitt lille land, Norge,- stortingsvalg.

Jeg har fulgt med sånn passe, for jeg sliter med å følge med alle debattene på TV... De gjør meg egentlig bare irritert og oppgitt, for de oppfører seg jo som om de ikke eier folkeskikk.
Det meste går ut på drittkasting av den andres parti og avbrytelser - og jeg vet jo også at det holdes mange falske løfter. (I ettertid kan de sees på som brutte løfter)

Men ... å ikke stemme er ingen god ting. Det er som å gi en halv stemme til det partiet du ikke vil ha, som avdøde valgekspert, Frank Aarebrot, skal ha uttalt.

Nei, kort fortalt, så gjelder det vel å stemme på fellesskapets beste og det som gagner en selv. De sakene som ikke opptar meg så mye i livet lenger, de velger jeg også bort. Men; alle partiene har jo noe bra, og alle har noe som ikke er bra.

Jeg har tatt valgomat-tester på nettet, lest meg opp, fulgt med... og jeg havner ganske likt mellom to partier ... Ja, ja, da får jeg bare kjenne etter hva "magefølelsen sier" og rett og slett hoppe i det!
Valget må taes!

Og jeg må si at jeg er ganske spent på resultatet i år ... Hva skjer i løpet av de neste fire årene? Skjer det mye endring? Og hvor blir de største merkbare endringene. Følg med - se hva som skjer ...

Godt valg, folkens!

Mye spennende fra LIV forlag og Forlagshuset i Vestfold denne høsten

 For en som elsker å lese, men også å skrive og tegne, så blir tiden knapp. Det som er viktig for meg, er at bøkene jeg leser gir meg noe. 
   Har ikke boka fanget min interesse innen 30-40 sider, så gidder jeg faktisk ikke kaste bort tiden på den boka. 
   Før i tiden slepte jeg meg igjennom en bok, selv om den var dørgende kjedelig. Jeg måtte liksom fullføre. For noe tull! Nå er det slutt. Dette har jeg ikke tid til! 
   En bok skal gi underholdning, spenning, grøss og gru, informasjon, stemning, eller hva det nå er leseren er ute etter. Den skal ihvertfall gi meg alt annet enn irritasjon!

   Denne høsten ser jeg at det er mye bra og spennende som blir gitt ut på det forlaget jeg selv er knyttet til, nemlig LIV forlag - Forlagshuset i Vestfold. 
Jeg kommer absolutt ikke til å lese alle bøkene som blir gitt ut der, men jeg har peilet meg ut et par, tre som for meg virker interessante. Det er absolutt noe for enhver smak, denne høsten.

   Jeg kommer selv med to utgivelser denne høsten, men det er verken noe skjønnlitterært, krim eller poesi. Det er derimot små streker ispedd humor. Noe som skal få deg til å trekke på smilebåndet eller gi deg en følelse av noe slag. Gjenkjenning, kanskje.
Det er fort gjort å lese min lille "BOKVISDOM" (i fjor kom jeg med LIVsVISDOM) - men det er ikke meningen at du skal lese boka én gang, som du kanskje gjør med andre bøker.
Nei, den kan ligge framme, du kan bla i den, igjen og igjen. Se på tegningene, ordene. Riv sidene ut, bruk dem som kort, heng dem opp i en snor eller i en ramme. Og siden boka handler om bøker og bokormer, så passer den kanskje å gi til en bokelsker. Sammen med en bok-kopp, kanskje. De finner du også inni på nettsiden til forlagshuset.no. 
Og så finner du kalenderen min. Den er jeg stolt av. Min kalenderdebut. 

  Men som avisa sier i overskriften sin; Stor bokhøst for LiV (Litteratur i Vestfold)

Ta en titt, da vel!

Min novellehistorikk

   Ja da, ja da... Det er da liv i meg. Jeg heter jo LIV!  Slik som bildet viser, satt jeg sist lørdag. Jeg plantet meg foran mac`en med tankene et helt annet sted enn der jeg satt.

  Jeg hadde nemlig fått forespørsel om jeg kunne levere en novelle innen tre uker. Hadde dette skjedd for noen år siden, hadde jeg klikket. For det første hadde jeg ALDRI trodd at det var mulig? Det hadde bare vært en uoppnåelig drøm! At jeg hadde blitt spurt om å skrive en novelle til et ukeblad, hadde ikke vært mulig!! At jeg kunne mestre dette!
 Og hvordan i huleste skulle jeg kunne komme opp med en novelle på under tre uker? Hva skulle jeg skrive om? Hvordan skulle jeg finne tiden til å kunne klare å komme i mål?
Men nå er jeg helt rolig og blir også veldig glad, når jeg får slike forespørsler. Hvorfor?

   Ja, da må jeg gå litt tilbake i tid ... På midten av nittitallet begynte jeg å skrive noveller. Dvs. jeg ville så gjerne skrive noveller. Jeg hadde ingenting å gå ut i fra, annet enn at jeg elsket å lese, og jeg leste drøssevis av noveller for å se om jeg kunne lære meg noe om oppbyggingen og skriveformen. Og; jeg hadde en intens drivkraft inni meg som ønsket å skrive.

   Den gangen - i en ikkedigital tid - (for tenk, den fantes!) så hadde jeg riktignok tilgang på en pc, men internett og google var vel ikke kommet noe særlig i gang ... I hvertfall, jeg skrev noveller, sendte dem inn til alle ukebladene jeg visste om. I posten, vel og merke. Dager og uker gikk, før jeg til slutt fikk svar. Hvis jeg var hjemme når jeg så postmannen komme med en konvolutt i hånden, var jeg så spent som en unge før pakkene skulle åpnes på julaften. Og skuffelsen var enorm hver gang jeg fikk omtrent det samme svaret fra ukebladene. Takk for at du sendte novellen din til oss. Du skriver forsåvidt godt, men den passer ikke helt hos oss, dessverre.

   Jeg gikk rett i kjelleren hver gang. Jeg skjønte jo at jeg ikke var bra nok, men hva var det som ikke var bra? Var det språket? Var det handlingen? Var det begge deler?
Etter å ha sutret og surmult en stund - fordi jeg fortjente det - våknet jeg til liv igjen, og kastet meg over nye, blanke ark. Sånn fortsatte jeg i år etter år .... Helt til jeg en dag i år 2000 åpnet konvolutten som postmannen hadde kommet med, og de skrev: Tusen takk for novellen din. Vi vil gjerne kjøpe den. Kan du sende oss en diskett med novellen på? (det var før mail og vedlegg!)
  Jeg tror aldri jeg hadde blitt så glad i hele mitt liv. Jeg hoppet og jublet rundt på kjøkkengulvet i en liten evighet. Endelig! Endelig fikk jeg lønn for strevet. Endelig var jeg bra nok! (for en stakket stund)

Novellen kom på trykk og det var fantastisk!! Men... så var det avslag på avslag igjen ... Jeg ble like skuffet hver gang, men jeg ga meg ikke! En skorpion gir seg ikke! Jeg skrev og skrev og skrev .... Og på et eller annet tidspunkt var jeg liksom bare "innafor". Da var det flere blader som ville ha novellene mine; Hjemmet, Familien, Allers, Vi menn og Magic Magasin.
Det var helt fantastisk! Det var en stor drøm som hadde gått i oppfyllelse!

  Og til dere som har spurt meg; novelleskriving er som alt annet man vil lære. Jobbing og feiling, jobbing igjen ... omatt og omatt! Og så mestrer du til slutt!

   Og nå skriver jeg for to blader - og det er helt fantastisk! Og det som er så utrolig, egentlig ,- og det var det dette innlegget egentlig skulle handle om; det er at når jeg setter meg ned å skal skrive en novelle, så vet jeg som regel ikke hva jeg skal skrive om. Men jeg har så troen på at jeg skal klare det, at en handling dukker opp i hodet mitt, ganske så fort. Jeg skriver meg ofte ut på et blindspor, men da må jeg rygge litt og ta en annen vei. Jeg lager meg ofte en begynnelse og en slutt. Ellers blir veien ofte til mens jeg skriver.

Og sånn helt på tampen her; jeg skrev novellen på fire timer sist lørdag. Jeg hadde ett ord i hodet da jeg satte meg foran tastaturet. Det var "bok". Novellen skulle handle om en bok. Den ble hetende "Boka".
  Jeg skrev og skrev, og jeg tenkte da jeg var ferdig at dette ble kanskje litt vel vilt... Klarer redaksjonen å følge tankene mine, i denne novellen?... To dager gikk og svaret kom; Vi har lest og den vil vi ha!


Og nå ... nå skal jeg til legen, fordi jeg har senebetennelse i armen.... 

Det var et uhell, altså!

Når man jobber med barn, så er man så heldig å få med seg mangt et gullkorn og en god latter, igjen og igjen. Mange av mine elevers utsagn og spørsmål har jeg faktisk brukt i barnebøkene mine - for de er jo bare gull verdt.

Denne fantasifulle replikken jeg her nevner, kom fra en av jente-elevene rett før sommeren. Og noen "hvite løgner" er jo bare helt vidunderlig nydelige, spør du meg. ;-)

Plutselig står hun der inne på arbeidskontoret til lærerne med sitt mest uskyldige ansikt. (For å si det sånn; vi kjenner utrykkene hennes. ;-) )

"Hva er det?" spør læreren.
Hun trekker pusten som om hun skal ta et dypdykk i svømmehallen, og så kommer ordene på rams, uten stopp: "Jeg mista øredobba mi på gulvet i taxien, og så la jeg meg ned for å se etter den, og vips, så hadde jeg snust den oppi nesa mi! Det var sånn det var! Det var et uhell!"

"Ok, men da må du til legen å få den ut, den kan ikke være der," sa læreren lattermildt.

"Ja, jeg må vel det," sa jenta og tittet ned, før hun supplerte videre: "Jeg kan vel ikke akkurat kalle det piercing, heller."

Tegninger og ord levert til forlaget

Hei, hei!

Det har vært stille fra min kant i sommer, men det betyr ikke at jeg har ligget på latsiden. Absolutt ikke, jeg har i grunnen gjort så mye kreativt, at armene mine verker både her og der - og min far måtte gi meg akupunktur i dag.

"Du må ikke bruke opp energien din, " sier min far.
"Men jeg har jo ferie og gjør jo bare det som er gøy!" svarer jeg.
"Det har ikke noe å si," supplerer min far. "Du gjør alt for mye, og du bruker opp energien din, samme om det er gøy eller ikke."
"Jasså," svarer jeg. "Ja, da skal jeg skjerpe meg. Jeg skal gjøre én ting av gangen..."

Og i dag var jeg innom forlaget - før akupunkturbehandlingen - og leverte fra meg bunker med tegninger og ord. Dette blir spennende. Jeg har tegnet og formet ord og setninger i hodet mitt i sommer - og dette skal nå gåes igjennom av min kjære forlegger. Og så - om rimelig kort tid - kommer det et konkret produkt ut av dette. Ja, antagelig ikke bare et produkt, men muligens to! To forskjellige. :-)
Jeg røper mer om ikke lenge - og jeg håper - og lurer på sånn litt passe ubeskjedent - at en del av dere er interessert i å få kloa i dette... Dette kan nemlig bli hyggelige julegaver. For eksempel. Fortsettelse følger veldig snart.

Kopp til selveste statsminister, Erna Solberg!

Ja, nå er Stavern Litteraturfestival med alle sine flotte arrangementer og spennende forfattere over for denne gang.

Alle disse fikk en personlig kopp - tegnet av meg

Foto: Myriam H. Bjerkli. Her har Vigdis Hjort mottatt "sin kopp".

Koppen til statsminister Erna Solberg

Mitt bidrag - eller mitt oppdrag - i denne forbindelse, var faktisk å lage kopper til alle som skulle bidra på scenen. Litt av en utfordring! Alle forfattere, bokbadere, arrangementskomiteen og de frivillige som hjalp til med alt det praktiske - skulle få en personlig kopp - en kopp som lignet bitte litt på mottageren. Med noen skrevne linjer om bøker i tillegg .. Og med Stavern Litteraturfestival -logoen under koppen. Ikke plankekjøring dette, for ei som har tegnet halvannet års tid!

MEN ... Det ble et utrolig spennende oppdrag. Tenk å få tegne kopp til blant annet Dag Solstad, Jørn Lier Horst, Vigdis Hjort, Åsne Seierstad .... og 27 andre... Jeg følte meg beæret!

Og ikke ante jeg før etter at koppene var levert, at jeg faktisk tegnet kopp til selveste statsministeren!
"Tegn en kopp som ligner på Erna," fikk jeg beskjed om på mail. Ikke visste jeg at det faktisk var Erna Solberg! Puh ...godt jeg farget kjolen blå!

Jeg kjenner allikevel på en ørliten følelse i magen ... tenk om noen ble fornærmet over koppen de fikk? Men nei, sånn kan jeg ikke tenke! Alle tegningene var godt ment, tegnet med min strek - og de får bruke den til å drikke kaffe eller te av. Eller til å putte blyanter oppi. Eller blomster. Eller til pynt. Eller hva vet jeg... Et minne fra Stavern Litteraturfestival, ble det i hvert fall. ;-)