lørdag 31. desember 2016

Bruk dine blanke ark på best mulig måte!


   Det er kun noen timer igjen av det gamle året. Dette året som har vært så grusomt bratt for så uendelig mange ... Det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere, sies det. Og jeg tror absolutt at det er noe i det.

   Jeg vet at mange jeg kjenner har slitt spesielt mye dette året - og mediene har vist oss at folk lider på så mange måter. Sykdommer, psykiske lidelser, sult, flukt, krig og atter krig ...
 
   Her hjemme har vi det stort sett veldig godt - men langt i fra alle. Det er så forferdelig mange skjulte lidelser i vårt lille land. Det er "Black room" et stort og voldsomt trist eksempel på ... At så mange uskyldige små mennesker skal bli ødelagt av menns (ja, jeg skriver menn, for det handler stort sett om dem) syke sexbehov, gjør meg så eitrende sint og lei meg.


  Jeg elsker nye notisbøker og tegneblokker. Jeg elsker nemlig blanke ark. Det er så usigelig spennende å fylle blanke ark med nye tegninger og nye historier. Nye streker og nye kapitler. Med fargesterke penner som varer lenge.
 
   Om noen timer ligger det 365 blanke ark foran oss alle. Hadde jeg visst det jeg nå vet, akkurat i dette sekund i fjor - hadde jeg vel gått nedenom og under. Det har vært et tøft år på mange måter, men det er usigelig godt at man ikke vet hva som ligger foran - hva som ligger rundt neste sving.
   Vi vet at livet er en berg og dalbane - og vi vet innerst inne at det kan kile litt ekstra i magen rundt neste sving, eller ikke. Eller vi kan falle av ... Men vi skal ikke vite hva som kommer på forhånd. Det er jo det som er å leve. Og ikke vite hva som skjer. Veien skal bli til mens du går.
Vi må altså ta det som kommer - på mest mulig måte. For oss selv. Det kan være en vanskelig oppgave - men har du noe annet forslag?

   Når det er sagt, tror jeg allikevel på at man kan styre litt selv. Sende ut gode tanker, god energi, "beskytte seg mot energityver", bruke sine evner, gjøre mer av det som gjør deg selv godt - for det gjør også andre godt. Bruk mer tid på de som gjør deg godt - og mindre tid på de som ikke tilfører deg noe.

   Nyttårsforsetter. Jeg kan ikke noe for det... Men jeg liker ordet. Jeg liker å ha nyttårsforsetter. Ikke fordi at jeg alltid klarer å gjennomføre dem, men fordi jeg har så god motivasjon og innstilling når jeg går inn i et nytt år. Med mange gode tanker og refleksjoner. Det er uansett en god ting, tenker jeg!
   Nyttårsaften 1999 fikk jeg beskjed fra Radiumhospitalet at all kreften i min kropp var fjernet. Kan dere tenke dere å få noen bedre beskjed? Tenk å kunne gå inn i et nytt år, et nytt årtusen å vite at du får leve videre. Livet lå foran meg med blanke ark - det var bare til å fylle dagene med det jeg selv ville... Det var den mest fantastiske gaven jeg kunne få! Så... husk å leve mens du gjør det!

Mitt ønske og råd til deg er: Bruk dine blanke ark på best mulig måte! Det er ditt liv det gjelder!

Lev godt i 2017! 

fredag 30. desember 2016

LIV har blitt litt mer VIS.

Året 2016 er på hell.

  Det har vært et år med mange fargeløse dager. Grånyansene dominerte sterkt da sommeren var på sitt mest fargerike. Å se sin egen sterke, sunne mamma svinne hen på et blunk, fordi den grufulle kreften spiste henne opp, var en forferdelig prosess. En kreft det ikke fantes noen kur mot.
 
   Sommeren kom og gikk - og alt jeg husker er hviskende stemmer, triste ansikter, smertestillende medikamenter i fleng og beroligende helsepersonell. Og en mamma som svant hen der hun lå i sin egen seng - mens vi nære prøvde å gjøre det best mulig for henne den siste tiden vi fikk være sammen med henne her på jord.
   Jeg hvisket til min mor da hun var inne i sin aller siste uke... "Mamma, lov meg at du kommer tilbake slik som mormor i "Boletta og himmelske mormor"! Boka jeg skrev."
 Mamma lå der med lukkede øyne og et lite smil viste seg i munnviken hennes. "Det skal jeg!" sa hun. "Jeg lover!"
  Jeg tvilte ikke et sekund på at min mamma ville gi oss tegn og vise seg for oss - etter at hun hadde gått over til den andre siden.


  Og tegn og syn og hjelp har vi fått - gang på gang! Det er ikke tvil om du fortsatt er "her"! Er "der!" Sjelen din lever videre - der på den andre siden.
Jeg føler ofte at du er rett her - rett ved min side - og du hjelper og støtter og heier og oppmuntrer. Tusen takk, kjære mamma!

   Ja, året er på hell. Fargene har kommet tilbake, selv om grånyansene er der innimellom. Men sånn skal det være. Livet handler om kontraster. Vi må oppleve mørket for å sette pris på lyset. Vi må oppleve smerte for å sette pris på å være frisk.

  Jeg har lært enormt mye dette året. Om mennesket. Om svik, om fravær, om grådighet, om stillhet ... men også om kjærlighet, omsorg, innsikt, sjel, meditasjon og glede - og hva som virkelig betyr noe. For meg.

   Jeg tror også jeg har blitt litt "visere" dette året - kanskje det var nettopp derfor min lille bok LIVsVISDOM ble til i 2016.

   Nå ser jeg fram til 2017 - og uansett hva som måtte komme, får jeg hanskes med det på mest mulig måte.

GODT NYTT ÅR til dere alle!

torsdag 29. desember 2016

Ble du fornøyd?

   Julen er på hell.


   Julenissen kom i mange forskjellige former inn i de mange forskjellige hjem.
Nå er det ikke leker, fotballer, dukker og spill som står på ungenes ønskelister - nei, snart vet man ikke om det er en voksen eller et barn som har skrevet ønskelista ...
   På alle lister står det jo smarttelefoner, nettbrett, mac, pc, VRbriller  og sikkert mange andre tekniske duppeditter.. så det jeg (les julenissen) lurer på nå, er: Ble alle fornøyde? 
 
   Nå er nemlig sekken (og kontoen) tom ... Og nissen stiller seg undrende til utviklingen ... Så fort voksne barna blir nå for tiden .... 

onsdag 28. desember 2016

Kopper med egne tegninger?


   Jeg leker meg med tanken om kopper med egne tegninger ... Her har jeg bare prøvd meg på et par private kopper.

   Den øverste gjenkjenner nok noen av dere som coveret på LIVsVISDOM. Den andre er bare et bilde av en gla`tegning - et bilde jeg la ut på Instagram. Disse koppene fikk jeg laget via Fotoknudsen.
Bare gjort for moro skyld!

   Men så kom tanken luskene,  for flere av dere har spurt om jeg har kopper til salgs ... Er det noe som kan la seg gjennomføre, tro? Vil noen kjøpe? Og hvordan gjør jeg i tilfelle, det? Jeg har undersøkt litt, og det går an - men jeg vil jo ikke sitte med et kjempelager av kopper ... Jeg har også tenkt å tegne og brenne selv rett på noen kopper.
Sånn for moro skyld!

 Jeg leker videre med tanken og idéen, så får vi se om dette er liv laga. Det er i hvertfall en livlig idé. Liv sin idé ... ;-)




<a href="http://blogglisten.no/blogg/ordogstreker.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2289" 

tirsdag 27. desember 2016

Hvordan er din julefølelse?



   Jul...

   Julen har mange farger, sies det. Det er vel særlig rødt og grønt man tenker spesielt på, når ordet jul nevnes. Men for meg så har ikke ordet jul verken rødt eller grønt i seg. Jeg har synestesi - dvs. at jeg ser farger på tall, bokstaver og mange ord (ikke alle).
 
   Jeg har ikke tenkt tidligere på hvilken farge ordet "jul" har. Men siden denne julen ble så annerledes enn alle andre juler, begynte jeg å tenke nettopp på dette ordet.
   Ordet jul er for meg et ganske mørkt ord ... Og for mange, veldig mange, er nettopp julen en mørk tid. I dobbel forstand.

   Rundt omkring i de tusen hjem, luktet det muligens både pepperkaker, ribbe og pinnekjøtt. Julelysene ble tent på treet og stjerna satt i toppen. Pakkene lå sikkert under treet, også. Eller de kom med nissen, hva vet jeg ...
Og i noen hjem var det mangel på både vanlig julemat, gaver og tre ...

   Men hva med julefølelsen? Den virkelige julefølelsen? Hva er det for en følelse?

  Den følelsen som kommer når pappa drikker for mye av juleakevitten ... når mamma gråter.... når kjærester krangler ... når familiemedlemmer uteblir ...
  Den følelsen som kommer når barn ikke har tanke om fred på jord, men om fred i heimen... Den følelsen som kommer når man nettopp har mistet en som man var veldig glad i, og alt man kjenner er sorgen som river en i hjertet ... Er det julefølelsen?

   Har du fått julefølelsen? spør folk. Hva er det for en følelse vi skal kjenne, da? Det må jo være en slags lykkefølelse det blir spurt etter? Men det er ikke slik virkeligheten er!
Julefølelsen har vi nok alle fått, tror jeg ... men det føles så uendelig forskjellig ... Den føles ikke nødvendigvis som en slags lykkerus over lukten av nystekt ribbe eller nyoppsatt juletre i stua. Og den kommer nødvendigvis ikke med julemusikken som spilles om og om igjen i alle butikker og kjøpesentre. Den kommer nødvendigvis ikke i det sekundet du har juleferie.
 
   Nei, julefølelsen kan være savn, sorg, redsel, glede, fyll, latter, musikk, lukter, alvorlig sykdom ...  for alt blir så forsterket i julen. Enten man vil eller ikke. På godt og vondt.            


  Hos meg stod en stol tom denne julen. Ja, flere stoler sto tomme. Av flere naturlige grunner. Men den viktigste stolen stod tom. Mammas stol. Og den kommer til å forbli tom.

   Vi satt ikke og sørget, nei, vi feiret jul som best vi kunne. Alle fargene var naturlig nok ikke til stede, - men det var farger der. Absolutt. Og jeg tror faktisk at fargene som var der, var mer markante, mer skinnende, mer ekte og mer varme... Og julefølelse hadde vi helt sikkert alle sammen.
På hver vår måte.

   Jeg håper din julefølelse var av det gode slaget. For det er ingen selvfølge...



<a href="http://blogglisten.no/blogg/ordogstreker.blogspot.no/"><img src="http://blogglisten.no/img/blogglisten.png" alt="Blogglisten" /></a><img height="0" border="0" width="0" alt="hits" src="http://hits.blogsoft.org/?eid=2289" 




tirsdag 13. desember 2016